Dagbladet pluss / dinside.no 28.10.2017
I en tidligere barnehage på Gaustad i Oslo ligger en del av verdens ledende laboratorium, som tester, sender ut, analyserer og forsker på radonprøver.

En våt og kald oktobermorgen ankommer vi Forskningsparken på Gaustad i Oslo, hvor vi skal besøke Eurofins Radonlab...

- Vi holder egentlig til i en tidligere barnehage..., sier daglig leder Aleksandar Birovljev når han viser meg etselaben, hvor sporfilm åpnes og legges i lut, før de seinere analyseres med mikroskop.

Jobber som Justervesenet

Birovljev har doktorgrad i fysikk og startet radonlaboratoriet i 2004. Han har tidligere etablert laboratorier ved Statens strålevern og Teknologisk institutt, og jobbet med radon siden 1995. Radonlab har siden 2015 vært del av den internasjonale laboratoriegruppen Eurofins Scientific, som er verdensledende innen kjemiske, mikrobiologiske og sensoriske analyser. Eurofins har fire selskaper i Norge. Inne på et av kontorene, viser Birovljev oss en stor koffert med måleinstrumentet Atmos 12 DPX, som forskerne bruker til å kalibrere alle radonmålerne de bruker og sender ut. 

- Vi jobber litt som Justervestenet. En gang i året reiser vi til Tyskland for å kalibrere Atmos, slik at vi er sikre på at alle målerne er nøyaktige og korrekte, sier Birovljev. Foruten å kvalitetssikre egne produkter, som sendes ut til de tusen hjem, kan også bedrifter og privatpersoner sende inn sine radonmålere for kalibrering.

Radonrommet

Lokalenes fortid som barnehage fører til at radonlaboratoriet er en labyrint av små og store rom. Men selv om radon får fram frykten i de fleste, er det overraskende vanlige kontorer i bygget. Ett av rommene, derimot, er hakket mer skummelt. Vi døper det «radonrommet». På et bord ligger to hauger med steinprøver, bak dem står et par kartonger med vann til radontesting. Det er også to røde dunker på gulvet, som inneholder høye konsentrasjoner av radon, men disse skal være tette, ifølge Birovljev.

Vi prøver likevel å holde pusten inne i radonrommet, da radon trenger inn i kroppen gjennom innånding.

- Vi tester ofte stein- og vannprøver som sendes inn fra ulike bedrifter og privatpersoner. I tillegg måler vi materialer folk bygger hus av, sier Birovljev.

I Sverige ble det bygget flere boligblokker av blå lettbetong, også kalt blåbetong, mellom 1929 og 1975, et materiale som er forbudt i dag.

Blåbetong avgir mer radon enn andre byggematerialer. Det finnes ulike sorter betong med forskjellige radonkonsentrasjoner, ifølge det svenske strålevernet.

- Noe blåbetong ble importert til Norge, men ikke mye. Det finnes blant annet et borettslag i Oslo som er bygget med slike betongblokker, sier Birovljev.

Sender sporfilm i posten

Eurofins Radonlab er en av aktørene som forbereder, sender ut og analyserer sporfilm.

I et større laboratorium ligger sorte bokser på rekke og rad. Det skal plasseres en liten plastbrikke, kalt CR-39, i hver boks, før de forsegles, får etikett og sendes i posten til de husholdningene som har bestilt sporfilm.

- Sporfilm er en passiv, diffusjonsbasert radonmåler. Det betyr at radon fritt trenger inn i boksen, mens lignende datterprodukter holdes utenfor, forklarer Birovljev.

Andre vanlige elektroniske radonmålere, som Corentium Home og Wave, er også diffusjonsbaserte, men på disse vises radonverdiene umiddelbart. Mer avanserte radonmålere, såkalte sniffere, bruker elektronikk til å trekke radon inn i instrumentet, altså er de ikke passive.

Sporfilmen må sendes tilbake til Radonlab etter måleperioden for å analyseres, en tjeneste som er inkludert i prisen. Den legges i en ferdig frankert konvolutt, og oppbevares i fryseboks fram til analysene kan starte.

- Når vi mottar sporfilmen, settes brikkene fra boksene i rammer og legges i sterk lut. Etterpå vaskes de og analyseres med mikroskop, sier Birovljev.

Etter analysen lager Radonlab en rapport som sendes tilbake til forbrukerne, hvor radonkonsentrasjonen oppgis. Dette tar omtrent et par uker, alt etter pågang.

Balanserte tiltak

Dersom du måler radonverdier over 100 becquerel per kubikkmeter, bør du gjøre tiltak. Det er flere firma som tilbyr tjenester mot radon, men ikke alle er like seriøse. Forbrukerrådet advarte blant annet mot dørselgere i september.

Radonlab utfører også tiltak i husholdninger hvor radonkonsentrasjonene er over anbefalt grense. De forsker kontinuerlig på hvilke tiltak som vil passe til gitte situasjoner.

- Vi jobber med å finne en balanse mellom kostnad og effekt. Tiltak mot radon krever befaring og optimalisering, sier Birovljev.

Det er vanlig å tette sprekker og sette inn ekstra ventillasjon i boliger, for å forebygge radon. Noen boliger får også installert radonsug eller -brønn. Prisen på slike tiltak kan variere fra 1.000 til 50.000 kroner eller mer. Forskerne på Radonlab mener at ved å bruke riktig metode og utstyr, gå skrittvis fram og gjøre optimaliserte tiltak, vil husholdningen komme lavest ut på slutten, både med tanke på radonverdier og kostnad.

- Noen radontiltak kan skape andre problemer, som fukt, og dette jobber vi for å forebygge, sier Birovljev.

Han mener at du bør forvente vesentlig reduksjon i radonverdier etter tiltak, men at noen boliger er mer kompliserte enn andre. Ofte må Radonlab rydde opp etter uproffe firma som ikke har gjort riktig forarbeid med godt nok utstyr.

- Det er synd når folk må betale mer enn nødvendig. Det er best at arbeidet gjøres ordentlig fra start, sier Birovljev.

 Kilde: dinside.no